Fedme hos barn og unge. Hva er fedme?

Fettvev er en naturlig del av kroppen, og har viktige funksjoner som lagring av energi og isolasjon mot kulde. Det produserer også et viktig hormon, leptin, som bidrar til regulering av sult og metthet. Det er en normal variasjon i mengde fettvev og lokalisering av vevet fra barn til voksen, og mellom mann og kvinne.

Det er ikke mulig å sette noen sikker grense som skiller mellom sunn og helsefarlig mengde fettvev. Men når mengden fettvev øker, ser vi også en økt risiko for bl.a. hjerte-kar sykdommer og andre sykdommer vi vil komme tilbake til senere.

Det er mange måter å måle mengde fettvev, både av direkte og indirekte måter. Den mest presise metoden er radiologiske metoder som MR og DEXA-scanning. En enklere måter er bioimpedans som sender en liten mengde strøm gjennom kroppen og skiller mellom fettvev og annet vev, og man får opp en estimert mengde fett. Den vanligste (og noe upresise) måten å definere unormal mengde fettmasse på, er bruk av body mass indeks (BMI), som defineres ut fra vekt pr m2 kroppsoverflate. Overvekt er definert som BMI 25-30, mens BMI >30 kalles for fedme.

For barn gjelder ikke de samme grenseverdiene for hhv overvekt og fedme, fordi BMI endrer seg normalt gjennom barneårene, slik figuren viser. IOTF (International Obesity Task Force) har foreslått at den percentil-linjen som kommer til BMI 30 ved voksen alder (19 år), skal kalles iso-BMI 30. Tilsvarende er også grenseverdien for overvekt definert som iso-BMI 25. Det er viktig å forstå at grenseverdiene hos barn er pragmatiske, og ikke basert på kunnskap om risiko for sykdom relatert til overvekten slik det er hos voksne.