Komplikasjoner til fedme hos barn og unge

Fedme er assosiert med mer enn 40 medisinske og psykiatriske tilstander. En del av dem er synlig allerede i barne- og ungdomsårene, mens andre først kommer i voksen alder. I barne- og ungdomsårene er det de psykiatriske komplikasjonene til fedme som er mest fremtredende. Utviklingen av somatiske komplikasjoner starter allerede i ung alder og kommer ofte tidligere hos voksne som har hatt fedme siden barndommen, enn fedme etablert i voksen alder. Dette medfører også en forventet redusert levealder.

Psykiatriske komplikasjoner

Vi har omtalt emosjonelle forstyrrelser tidligere. Ikke alle av disse forstyrrelsene kan kategoriseres som psykiatriske lidelser, men er likevel vansker som barnet og den unge sliter med. Forekomsten av emosjonelle og psykiatriske vansker varierer en del, og er høyere blant de som oppsøker helsehjelp for fedme enn de som ikke gjør det.

Selvbilde og -følelse

Selvbilde omfatter mange sider av selvet, både av ferdigheter, personlighet, kropp, utseende, kjønnsidentitet, historikk med mer, mens selvfølelsen inkluderer også hvordan individet evaluerer seg selv. Noen ganger er selvbildet dårlig på enkelte eller få områder, mens det andre ganger er mer globalt. Mange barn og særlig unge sliter med dårlig selvbilde og –følelse, enten det er deler av selvbildet eller av alt. Andre opplever å ha fordeler av å være overvektig særlig når det kommer til styrke, og det kan kompensere for andre ulemper. Dårlig selvbilde og -følelse disponerer for emosjonelle forstyrrelser som angst og depresjon.

Mange barn og unge opplever mobbing under oppveksten. Mobbing innebærer regelmessig verbal, sosial, fysisk og/eller psykisk trakassering, og er enten direkte eller indirekte. Indirekte mobbing utføres mer i det skjulte og påvirker offerets relasjon til andre, som f.eks sosial isolering, baksnakking og ryktespredning. Mobbing utføres oftest av medelever, men kan også utføres av voksenpersoner som lærere, foreldre og ledere i fritidsaktiviteter. I en australsk studie av barn i alderen 8-13 år, fant man regelmessig mobbing hos ca 5% av normalvektige, hos 10% av overvektige og 22% av barn med fedme. Vi har ikke noen tilsvarende studie fra Norge, og tallene kan ikke direkte overføres til norske forhold. De antyder imidlertid en sterkt økt risiko for å bli utsatt for mobbing om man har utviklet fedme som barn.

Mobbing er naturlig nok en viktig psykologisk stressfaktor, og ved langvarig mobbing kan det ha store psykiske konsekvenser, både med hensyn til selvtillitt, opplevelse av mestring og kontroll, og utvikling av psykiske lidelser som sosial-angst og depresjon, og økt risiko for selvmordstanker.

Forekomst av emosjonelle forstyrrelser

Flere studier finner at opptil 35% av barn og unge som søker behandling av fedme, har en påvisbar psykiatrisk diagnose. Hyppigst er psykisk lidelse relatert til emosjonelle forstyrrelser som depresjon (10-12%), angst (ca 30%), dissosiative lidelser og somatoforme lidelser (ca 20-25%) og adferdsforstyrrelser som ADHD (15-25%). Det må likevel presiseres at dette gjelder barn og unge som søker hjelp for fedme, og ikke for alle barn med fedme.

Spiseforstyrrelser

Spiseforstyrrelser er en sykelig opptatthet av mat, og vedvarende tanker om mat, spising, kropp og vekt. Vi skiller vanligvis mellom tre former for spiseforstyrrelser, deriblant anoreksi, bulimi og overspisingslidelse (binge eating disorders). Sistnevnte kjennetegnes av gjentatte episoder av overspising (oftest i skjul for andre) uten fremprovoserte brekninger/oppkast (slik man ser ved bulimi). Overspisingsepisoder er særlig vanlig blant unge jenter. Risikoen for utvikling av spiseforstyrrelser er større hos barn der en eller begge foreldrene har psykisk sykdom, inkludert spiseforstyrrelser.

Somatiske komplikasjoner til fedme

De fleste somatiske komplikasjonene til fedme oppstår ikke nødvendigvis i barne- og ungdomsårene, men utviklingen av komplikasjonene starter gjerne i ung alder. Metabolske forstyrrelser inkluderer forstyrrelser av glukose-metabolismen (blodsukker-reguleringen), lipidforstyrrelser, fettlever og (hos unge kvinner)menstruasjonsforstyrrelser som polycystisk ovarialsyndrom med mer. Det er relativt sjelden at unge utvikler type 2 diabetes allerede i ungdomsårene, men forekomsten av prediabetiske tilstander er ganske hyppig hos ungdom med alvorlig fedme. Sammen med høyt blodtrykk disponerer de metabolske forstyrrelsene for utvikling av hjerte-kar sykdom som kan oppstå i relativt ung voksen alder.

Obstruktiv søvn-apne syndrom (OSAS) er episoder med obstruksjon av luftveiene, slik at det fører til nedsatt oksygen-metning og forhøyet CO2. Symptomer er kraftig snorking og observasjon av kortere eller lengre pustestopp under søvn, sammen med tretthet og søvnighet om morgenen og utover dagen, nedsatt konsentrasjonsevne (påvirker skoleprestasjoner) og redusert sosial funksjon. På lengre sikt er det økt risiko for forhøyet blodtrykk, særlig om natten, med risiko for økt belastning på hjertet.

Astma er også vanligere hos personer med fedme enn blant normalvektige. Forverring av astma kan både være et resultat av fedme, men også en årsak til fedmeutvikling gjennom nedsatt fysisk kapasitet. Tungpust ved fysisk aktivitet behøver imidlertid ikke ha noe med astma, men kan også skyldes andre luftveisforstyrrelser eller dårlig fysisk kondisjon. Det er derfor viktig å vurdere flere alternative diagnoser til astma, når barn med fedme opplever tungpust ved fysisk aktivitet.

Ortopediske komplikasjoner inkluderer muskel- og skjelettskader. Ungdommer med fedme rapporterer mer subjektive muskel-skjelettplager enn sine jevnaldrende. Dette gjelder mest for knesmerter, men det er også økt forekomst av plager fra hofte, rygg og nakke. Av skjelettskader er epifysiolyse og alvorlig hjulbeinthet (tibia vara) de hyppigste komplikasjonene. Epifysiolyse er en glidning i vekstsonen først og fremst i hofteleddet, som fører til forstyrret eller ødelagt vekst av lårbeinet og hofteleddet. Tilstanden er hyppigst rundt tiden for pubertetsstart både hos gutter og jenter.

Forekomsten av hodepine hos barn og unge med fedme, er større enn for normalpopulasjonen. Det kan være mange grunner til dette, hvorav psykososial belastning trolig er en av de viktigste årsakene. For noen kan fedme i seg selv føre til økt trykk intrakranielt (intrakraniell hypertensjon, IKH). Symptombildet ved IKH er hodepine som kan bli ganske intenst. Vanligvis blir hodepinen mest uttalt om natten eller ved sengeleie og bedre i oppreist posisjon. Dette kan forveksles med intrakranielle svulster, og symptomet kalles derfor også for pseudotumor cerebri. Andre vanlige symptomer er forbigående synsforstyrrelser som tåkesyn, dobbeltsyn (diplopsi), trykksmerter bak øynene og lysskyhet. Om lag 90% av de som utvikler IKH har fedme.